Lær barn og unge økonomi
Man skal tidlig krøkes den som god krok skal bli, heter det seg. Og det er nok sant, det, man ser det i alle områder av livet. Barn som liker å prøve ut nye varianter av mat, blir gjerne utforskende som voksne på sin kulinariske side. Ekspertene anbefaler oss å lære barna språk fra så tidlig som mulig for at de skal bli best mulig. Og slik er det selvfølgelig også med økonomi.
La barna betale selv
For et barn som aldri får prøve å gjøre ting selv, er forståelsen av den praktiske handlingen veldig liten, dette er bevist av forskere i mange sammenhenger. For et lite barn kan ukelønn, en liten husoppgave og det å kjøpe lørdagsgodt selv gi en mestringsfølelse som gir økt trygghet og selvsikkerhet. Fokuser på at de kan, slik at de tør og vil gjøre det selv, og øk gradvis hva de får gjøre og hvor mye penger de kan håndtere. La dem også være med når sparepengene skal bæres til banken, slik at de forstår at det ikke bare er noe man snakker om, men at det faktisk fysisk er penger som er deres.
Tren ungdommen til å ta ansvar
For mange norske og europeiske ungdommer er sannheten at de ikke har råd til å flytte ut fra foreldrene selv etter fylte 20 år. Resultatet blir ofte at foreldrene får en ekstra stor økonomisk byrde, mens ungdommen i huset kan nyte alle fordelene man har med hjemme-pensjonat: Gratis mat, gratis hus, ingen strømregning, husleie eller bilutgifter. Er du smart, får du ungdommen din til å ta ansvar så tidlig som mulig. Kanskje går det an å lære dem et triks: Fakturer uten egen virksomhet. Dermed kan de få et overblikk over hva ting koster, og sjokket ved overgang til selvstendig økonomi blir ikke så stort.
Gjør dine barn den tjenesten
Ved å kreve noe fra barn som bor hjemme og jobber hel- eller deltid, gir du dem en økonomisk ansvarlighet som kommer godt med i deres voksne liv. Selv om dette ikke er nødvendig for familiens økonomi, gjør det likevel, og sett gjerne overskuddet inn på en sparekonto for fremtidig huskjøp/BSU for å lette inngangen til boligmarkedet om noen år. La de unge være med på avgjørelsene, slik at de føler et ansvar for hvor mye som settes av.